TIL SISTE ÅNDEDRAG
Hvis du bare skal se én fransk nybølgefilm i år…
En smågangster stjeler en bil, skyter en politimann og flykter til sin gamle flamme i Paris. Men handlingen er underordnet i tidenes beste B-film. En filmnerds hyllest til de billige amerikanske gangsterfilmene endte i stedet opp som en udødelig klassiker som moderniserte hele filmmediet.
Mellom 1958 og 1963 regisserte ikke færre enn 170 franske filmskapere sin første spillefilm – ingen med større sprengkraft enn Jean-Luc Godard. «Vi braste inn i filmens verden som hulemenn inn i Ludvig XVs Versailles”, sa Godard selv bare få år senere. Med handlingen erklært uviktig, oser Til siste åndedrag av stil og attityd. Den er en omskrivning av alle datidens etablerte filmregler, en kalkulert destruksjon av det eksisterende og et eksplosivt nytt uttrykk. På samme tid var filmen en hyllest til den enkle underholdningen og et kunstnerisk løft av hele mediet.
Til siste åndedrag er resultatet av ungdommelig entusiasme og spontanitet. Som flere av nybølgeregissørene var Godard egentlig filmkritiker, med klare meninger om hva film burde og kunne være. Lavbudsjettinnspillingen var i stor grad improvisasjon, og replikker ble skrevet underveis i en egoistisk, rå kunstnerisk inspirasjon. Filmen er på flere måter en kjærlighetshistorie, ikke bare mellom hovedrollene, men også som Godards eget kjærlighetsuttrykk til film og til byen Paris.
À bout de souffle
Frankrike, 1960, 1 time 27 min