Sjelden har det vel passet bedre med et skråblikk på demokratiet. Vi tar det sånn rett etter grunnlovsdagen.
Bhutan, landet kjent fra «lykkeindeksen», var faktisk et av de siste landene til å innføre demokrati som styreform. I 2006 ble Kongen rapportert å ha «gitt landet den største gaven av alle», nemlig muligheten til å velge sin egen leder. Filmen er satt til denne tiden, og vi ser en funksjonær ankomme landsbyen Ura for å arrangere et prøvevalg, noe som byr på utfordringer i et samfunn hvor mange ikke engang vet hvilken dato de er født, og konseptet politisk parti er svært abstrakt. Demokratiets konfliktpotensial kommer raskt til syne, og når den lokale lamaen hører på radioen hva som er i ferd med å skje i landsbyen, ber han en yngre munk om å reise ned dit for å skaffe ham skytevåpen.
Er det noe vi alle kan lengte etter i 2026, må det være en leder som frivillig frasier seg autoritet til folkets beste. Men demokratiet er ikke bare plankekjøring det heller, ikke en gang når man kan få begynne fra scratch. Her får vi et nyansert bilde av prosessen med å bygge samfunnsinstitusjoner, i en kultur hvor spiritualitet og sjenerøsitet kan sameksistere med materialisme, misunnelse og kriminalitet.