Det franske borgerskapet under surrealistisk press!
Borgerlig dekadense og dobbeltmoral får så hatten passer i denne svært så underholdende, klassiske og sorte dramakomedien fra surrealisten Luis Buñuel. Konversasjon, middagsselskaper og etikette antar former du ikke før har visst om! Dette er moro, folkens. Gled dere!
Den surrealistiske bevegelsen, med franskmannen André Breton i spissen, hadde som hovedmål å bryte med den bestående samfunnsmodellen som surrealistene oppfattet som falsk og hyklerisk. Surrealistene mente at det ubevisste sjeleliv, drømmene og det instinktive skulle danne basis for kunst, litteratur og levesett. «Samfunnet bør rette seg etter menneskene. Moralen bør rette seg etter driftene. Kunsten må innrette seg etter den uhemmede inspirasjon» skrev André Breton i Det Første Surrealistiske Manifest i 1924. Og denne ideen gjennomsyrer alt arbeid surrealistene skapte. I kveldens film har Buñuel skapt en fullkommen surrealistisk iscenesettelse av episoder som kunne utspilt seg i det franske borgerskapet. En ambassadør fra et uvirkelig land i Sør-Amerika er innblandet i en narkotikaaffære, en terrorist er på vei for å kverke ham, kokken på restauranten dør, måltider blir avbrutt og konversasjonene er snodige. Dette høres rart ut. Og det er det også! Men like fullt morsomt og også alvorlig. Innledningen før filmen vil ta for seg surrealismen som fenomen og surrealistiske trekk i handlingen. Borgerskapets diskrete sjarm har oppnådd kultstatus og regnes som en av Buñuels mest tilgjengelige filmer.