Stanley Kubricks livsprosjekt, fullført av Steven Spielberg, et vakkert, sørgmodig sci-fi-eventyr om en robotgutt som er programmert til å elske, i en verden som ikke vet hva den skal gjøre med ham.
2026 er et Spielberg-år: mesteren fyller 80 i desember, han er aktuell på kino med sci-fi-filmen Disclosure Day, og A.I. Artificial Intelligence fyller 25. Tre gode grunner til å gjenoppdage en av hans mest undervurderte filmer på stort lerret.
I en fremtid der havene har steget og menneskeheten støtter seg på avanserte roboter, blir David skapt som noe helt nytt: det første kunstige barnet som kan elske. Han plasseres hos et ektepar hvis egen sønn ligger i koma, men når familien en dag ikke lenger har plass til ham, begynner David på en lang og hjerteskjærende reise for å bli en ekte gutt, slik at moren hans kan elske ham tilbake.
Historien bak filmen er nesten like fascinerende som filmen selv. Stanley Kubrick utviklet prosjektet i flere tiår, basert på Brian Aldiss' novelle «Supertoys Last All Summer Long», men mente at teknologien ikke var moden, og at Spielberg egentlig var rett mann for materialet. Etter Kubricks død i 1999 fullførte Spielberg filmen som en hyllest til sin venn. Resultatet er en sjelden hybrid: Kubricks kjølige, filosofiske blikk møter Spielbergs varme og eventyrfortelling. Haley Joel Osment (Den sjette sansen) gjør en av tidenes beste barneprestasjoner som David, og Jude Law stjeler scener som forførerroboten Gigolo Joe.
Sammen med Her utgjør dette høstens lille KI-tema hos oss: der Jonze spør om et menneske kan elske en maskin, spør Spielberg og Kubrick det motsatte, hva skjer når maskinen elsker oss, og vi ikke elsker tilbake?